Andragogikk i Praksis: Mellom Individ og Organisasjon

A: Så, vi dykker inn i andragogikkens kjerne, ikke sant? Malcolm Knowles er jo liksom faren til dette konseptet, med den grunnleggende tanken om hvordan voksne lærer annerledes enn barn.

B: dette var jo kjedelig

A: Godt spørsmål. Knowles raffinerte tankegangen sin. Han la til 'behovet for å vite' og 'motivasjon til å lære' som egne prinsipper. Det viser jo en utvikling, at modellen ble mer nyansert.

B: Ja, men det skapte jo også rom for kritikk, særlig fra kritiske teoretikere som Grace og Pratt. De mente at andragogikken var for individfokusert, at den ikke adresserte samfunnsmessige mål for læring.

A: Det er en viktig spenning. Andragogikken er en transaksjonsmodell, som handler om *hvordan* voksne lærer – selve prosessen. Den er ikke ment å være en bestemt oppskrift for *hvorfor* vi lærer, altså de overordnede samfunnsmessige målene.

B: Så det handler mer om verktøyene og tilnærmingen, heller enn sluttmålet for læringen? En god distinksjon å ha med seg.

A: Helt klart. Og med den distinksjonen i bakhodet, har vi så denne «Andragogikk i praksis»-modellen, som er en mye mer dynamisk tilnærming til voksenlæring. Den er designet for å gjøre andragogikken mer anvendelig i ulike situasjoner.

B: Interessant! En tredimensjonal tilnærming, sa du? Hva er de tre dimensjonene eller ringene som utgjør denne modellen?

A: Ja, det er et godt spørsmål. Den ytterste ringen, «Mål og hensikt for læring», handler om hvorfor vi lærer. Det kan være for individuell vekst, for institusjonell forbedring – altså en organisasjons mål – eller for bredere samfunnsmessig utvikling.

B: Så, formålet med læringen former liksom hele opplevelsen. Og den midterste ringen, hva handler den om? Individuelle og situasjonelle forskjeller, ikke sant?

A: Korrekt! Den ser på alle de unike variablene som spiller inn: faget som læres, selve situasjonen – som om det er digitalt eller fysisk, i en stor gruppe eller lite – og selvfølgelig, den lærende selv med all sin bakgrunn og erfaring. Innerst finner vi «Kjerne-prinsippene for voksenlæring» – de seks prinsippene Knowles raffinerte.

B: Aha! Så det er ikke bare en rigid oppskrift, men et fleksibelt rammeverk som tar hensyn til konteksten. Og dette kulminerer i et praktisk verktøy, som den «andragogisk læringsanalysen», for å faktisk tilpasse undervisningen?

A: Nettopp! Analysen hjelper deg å vurdere i hvilken grad de andragogiske prinsippene passer en gitt situasjon, slik at du kan gjøre informerte justeringer. Det handler om å maksimere effektiviteten basert på det unike læringsmiljøet.

A: Men selv med slike verktøy, er det en viktig utfordring: Hvordan ser dette ut i den virkelige verden, spesielt når vi snakker om spenningen mellom individets og organisasjonens mål?

B: Det er et godt poeng. Tenk på kontrasten mellom voksenopplæring, som ofte fokuserer på individets personlige vekst, og Human Resource Development, HRD, som er mer orientert mot organisasjonens prestasjonsmål.

A: Så, HRD har altså et tydelig fokus på å forbedre organisasjonen, ikke sant? Men det må jo skape en spenning, der individets ønske om selvstyrt læring møter organisasjonens krav om resultater.

B: Nettopp! Det er en konstant balanse. Organisasjoner investerer i læring, og forventer en avkastning. Men det betyr ikke at andragogikken er irrelevant. De fire fasene i læringsplanlegging – behov, skaping, implementering og evaluering – blir kritiske.

A: I den ideelle andragogiske verden ville vel den voksne ha stor kontroll over alle de fasene?

B: Ja, men i HRD-kontekst må du ofte tilpasse deg. For eksempel, i behovsfasen, er det ikke alltid individets 'ønsker' som definerer 'behovet' for organisasjonen. Og når det gjelder implementering og evaluering, kan organisatoriske mål kreve mer strukturert tilnærming.

A: Og hvordan passer teknologi inn her? Den burde vel være en mulighet for selvstyrt læring?

B: Absolutt! Teknologi kan tilby just-in-time og just-enough læring, som gir individet full kontroll. Men det er også en utfordring. Det krever at den lærende allerede har sterke ferdigheter i selvstyrt læring. Uten dem, kan teknologien virke mot sin hensikt.